Utdanningsforbundet er den største fagforeningsorganisasjonen i Norge innen utdanning. De representerer et stort antall lærere i arbeid i Norge og har derfor de som er selve kjernen i skolevesenet på sine lister. Utdanningsforbundet er på samme måte som alle andre instanser levende opptatt av høy kvalitet på lærerne. Med direkte tilgang til personellet som diskuteres vil selvsagt fokusområder som kommer herifra veie tungt i diskusjonen om et kvalitetsløft i skolevesenet. Bred deltakelse fra Utdanningsforbundet forventes på Læringsdagene.

Retten til kvalifisert lærer

Nesten 10.000 personer er i dag ansatt i skolevesenet, og underviser daglig uten at de er kvalifisert for jobben de gjør. Videregående skoler har høyest antall ufaglærte med nesten 20 prosent. I grunnskolen er tallet 4 prosent. Når det gjelder spesialundervisningen i grunnskolen så blir i stor grad utelukkende utført av assistenter uten kvalifisert utdanning. Elevene som har størst behov for kvalifisert undervisning får med andre or ikke dette. Trenden på alle nivå øker dessverre eksponentielt for hvert år. Det understrekes at det ukvalifiserte personellet ikke nødvendigvis gjør en dårlig jobb, men det er allikevel rom for et kraftig løft i kvaliteten på undervisningen hvis fler hadde vært faglært.

Hvordan har vi havnet i denne situasjonen? Er det lovene som er for vage eller er det for dårlig oppfølging av det som faktisk står i lovene, uten at det innebærer noen konsekvens for det offentlige som drifter skolene. Private skoler er i denne sammenheng ikke tatt med i undersøkelsene da ufaglærte lærere sjeldent blir ansatt her.

Kvalifiserte lærere

Alle er enige – læreren er den viktigste personen for god kvalitet i undervisningen. Men hva kan vi gjøre for å spille lærerne gode?

For det første bør det være et minimumskrav at læreren får kvalifisert utdanning. Så må vi sørge for at flere personer søker seg til læreryrket, samt at de vi allerede har velger å stå i arbeidet i lang tid. For å få til dette må statusen til læreryrket tilbake til der det var for mange år siden. For at de flinkeste skal velge et liv som lærer må lønninger og arbeidsvilkår opp på et konkurransedyktig nivå i forhold til andre tradisjonelle statusyrker. I tillegg må fagmiljøene forsterkes ved å luke ut de marginale utdanningsinstitusjonene og gjennomføre en kraftsamling mot større profesjonskollektiv.  I slike miljøer kan sentral oppfølging av pensumsmetodikk og evaluering skaleres ned siden den i stor grad vil selv vil kunne finne den optimale arbeidsmetodikken. Dette vil igjen medføre større motivasjon hos lærerne.

Lover og regler innen utdanning

Dagens lover som omhandler kvaliteten på lærerne må presiseres. Slik det ser ut i dag blir lovene tolket forskjellig, sannsynligvis mer styrt av økonomien og prioriteringer i forhold til andre samfunnsoppgaver. Som et minimum må det ikke være lov til å lyse ut nye faste stillinger der det ikke er krav til kvalifikasjoner. I de tilfellene der det viser seg tvingende nødvendig å benytte ufaglært personell i undervisningen for i det hele tatt få gjennomført skolehverdagen må det være strenge krav til rapportering av dette, samt hvilke tiltak som blir gjort lokalt for at dette skal forbli en midlertidig løsning.

Reservestyrken

Nesten 40.000 personer i Norge er i dag utdannet som lærere men står i annen type jobb. Mange av disse ville helt sikkert kommet tilbake til yrket de valgte i utgangspunktet hvis det gjøres direkte tiltak mot dette. En reform som gir lærerne tilbake noe av friheten de hadde før ville være en kraftig motivasjonskilde her. Omfattende rapporteringsrutiner og tungrodd byråkrati er årsaken til at de fleste i dag velger andre yrker. Den negative spiralen av ufaglært personell som krever strengere oppfølging må derfor brytes. En bred debatt med alle nivåer fra politikere til lærere ønskes velkommen på Læringsdagene.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *