Det finnes utallige definisjoner om hva læring er, men noen felles trekker alle enige om. Nesten alle handlinger vi gjør og nesten alle tanker vi tenker er et resultat av tidligere læring. Ofte når vi tenker på læring så er det tilknyttet en eller annen pedagogisk kontekst. Men sannheten er at læring er en kontinuerlig prosess gjennom hele livet – fra vugge til grav. Som babyer lærer vi å spise, få oppmerksomhet, å krype, gå, etc. og når vi utvikler oss og kroppene våre blir mer funksjonelle, lærer vi oss et bredt spekter av ferdigheter som vi benytter som fundament resten av livet. Tradisjonelt har forskning og studier rundt læring fokusert hovedsakelig på læring gjennom barndom og ungdom. Men siden det nå er anerkjent at læring er en kontinuerlig prosess som begynner ved fødselen og fortsetter til døden; prosessen der vi bruker vår erfaring til å håndtere nye situasjoner og utvikle relasjoner, har en serie av ny forskning sett på læring også som voksen.

Læring innebærer langt mer enn å tenke. Det involverer hele personligheten – sanser, følelser, intuisjon, tro, verdier og vilje. Hvis vi ikke har vilje til å lære vil vi heller ikke lære noe. Læring må derfor drives av en form for indre motivasjon. Vi kan derfor si at undervisning, opplæring og andre strukturerte læringsmuligheter er aktiviteter som en person gjør mot en annen, mens læring er noe vi bare kan gjøre for oss selv. Det er viktig å skille mellom dette.

Nøkkelprinsipper for læring

Det er et stort utvalg teorier som forsøker å forklare og demonstrere måten folk lærer på. Slike teorier er ofte i kontrast til hverandre avhengig av hvilken type læring de beskriver. For eksempel kan tradisjonelle læringsteorier knyttet til barn og ungdom i en typisk skolesituasjon avvike fra teorier knyttet til voksenopplæring.

Følgende liste er generisk og identifiserer nøkkelprinsippene knyttet til alle typer læring. Prinsippene kan brukes til gruppesituasjoner, når man lærer alene eller er med en mentor, veileder eller trener. Listen er ikke uttømmende, men den vil hjelpe oss med å forstå noen av de viktigste begreper som lærer:

  • Folk lærer best når de blir behandlet med respekt og ikke snakkes til, eller behandles som uvitende. Etablering av grunnregler ved starten av en læringsøkt vil styrke dette viktige prinsippet. For at opplæringen skal være mest effektiv og involvere full deltakelse, skal læreren modellere slike eksempler.
  • Innfallsvinkelen i læringen bør, når det er mulig, knyttes til en tidligere positiv erfaring. Dette vil gjøre nytt stoff enklere å huske siden det knyttes opp til noe som er i bevisstheten allerede. Det er påvist at læring kan blokkeres av tidligere negative erfaringer. For eksempel vil de som hatet skolen lære dårligere senere i livet hvis undervisningen foregår i en typisk klassesituasjon.
  • Når det er mulig skal elevene delta i planleggingen av læringsaktiviteter. Elevene bør oppfordres til å være selvdrevne når det gjelder å sette seg mål, siden dette vanligvis øker engasjementet og motivasjonen. Læreren bør undersøke elevens forventninger ved starten av et kurs eller en økt for å bidra til at eleven setter seg egne mål med læringen.
  • Folk lærer best når det fysiske miljøet er optimalisert for læringen som finner sted. I gruppesituasjoner er et positivt følelsesmessig og støttende miljø også viktig. Personer i grupper har en tendens til å lære bedre når de kan sosialisere og samhandle med andre gruppemedlemmer.
  • Samspill med en tilrettelegger er viktig. Folk må kunne reagere, stille spørsmål og ha meninger om hva de lærer. I gruppesituasjoner bør stille og introverte medlemmer forsiktig oppmuntres til å delta mer aktivt.
  • Læringsaktiviteter må varieres for å dekke spekteret av ulike læringsstiler og hjelpe eleven til å opprettholde interesse og motivasjon. I en klasseromssituasjon bør det for eksempel leggs opp til diskusjoner eller andre aktiviteter. Særlig problemløsing, som en del av en leksjon eller forelesning, har positiv effekt på engasjement rundt et emne.
  • Umiddelbar annerkjennelse er effektivt. Vi lærer alle best hvis resultatene av læringen gjøres tydelige, og kan demonstreres under eller umiddelbart etter læringsopplevelsen.
  • Selvevaluering og reflekterende praksis er viktig. Elevene bør oppfordres til å reflektere over hva de har lært og tenke på måter de kan fremme sin kunnskap på.

Oppsummert

Læring er en intern aktivitet og er en viktig del av vår personlighetsutvikling. Læring er ikke noe som kan observeres direkte, men vi kan observere resultatene av læring i oss selv og andre. Det er derfor fortløpende evaluering av tilegnet kunnskap i formelle læringssituasjoner er en så viktig del av læringsprosessen. Læring gir endringer i måten vi oppfører oss på, tenker og føler oss. Slike endringer kan være permanente eller midlertidige avhengig av våre egne oppfatninger av betydningen og relevansen av den oppnådde kunnskapen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *