I 2017 ble den årlige prisen for «verdens beste lærer» delt ut til Canadiske Maggie MacDonnell. Hun underviser i en liten inuittlandsby helt nord i Canada. Hun vant prisen foran 20.000 andre lærere fra hele verden. Hun var selvsagt helt overlykkelig at hennes arbeid var blitt lagt merke til og anerkjent. Hva var det som gjorde at nettopp hun vant prisen? Det er nok mange lærere som kunne vunnet, som har vært hverdagshelter for tusenvis av elever opp igjennom. MacDonnell fikk prisen for blant annet å ha endret livet til sine elever i lokalsamfunnet, et samfunn som i lang tid har slitt med mye skulking og høye selvmordsrater. Hun bestemte seg for sin beundringsverdige lærergjerning på bakgrunn av at hun ville gjøre noe med dette problemet.

Ekstraordinære lærere

Det finnes som sagt mange fantastiske lærere rundt omkring som til daglig tar vare på sine elever og gjør varige inntrykk, kanskje for resten av livet. Hva er det som karakteriserer denne typen lærere? Vi har tidligere lært om at det finnes adferd som er bedre og dårligere for læring. Vi har også lært at det å finne sin egen stil som lærer kan være gunstig. Kanskje nettopp det å finne sin egen stil vil være lettere hvis vi ser litt mer på de «tilsynelatende ubetydelige detaljene» i vår adferd i undervisningssammenheng. Gjennom en stor undersøkelse av elever i alle klassetrinn på grunnskolen er det forsøkt å komme frem til kjernen i det som skaper trivsel på skolen, og hvilke ord elevene selv setter på det å ha en ekstraordinær god lærer.

De tilsynelatende ubetydelige detaljene

Det er mange teknikker og tips til gunstig adferd for hvordan en lærer skal skape et godt undervisningsmiljø i klassen. Det går på hvordan klasserommet fysisk skal settes opp for å fremme læring og hvilken adferd læreren selv bør ha. Når elevene selv skal sette ord på hva som karakteriserer en lærer de er spesielt fornøyd med er det ofte detaljene som blir beskrevet – de tilsynelatende ubetydelige detaljene. Ofte er det vanskelig å beskrive hvorfor man liker en lærer, og hvorfor læringseffekten oppleves som større med visse lærere. Det er kanskje mer en følelse enn en konkret ting som beskrives. Mange elever sier at de føler de gode lærerne tanker som elever. De har evnen til å sette seg selv i elevsituasjonen og virkelig ønsker at de skal forstå emnet istedenfor å følge pensum fra side til side. Mange beskriver den gode læreren som impulsiv og fleksibel i forhold til stoffet det undervises fra. Dette gjør at emnet viker mer levende og interessant, og at pensumet virker mer rettet mot enkeltpersonene som skal beherske stoffet.

Å eie pensumet

Mange elever som har blitt intervjuet klager på at mange lærere behandler pensumet som en absolutt sannhet, og at innholdet ikke kan diskuteres eller debatteres. Det er et ofte påvist faktum at man ikke kjenner sitt pensum godt nok før man kan benytte det aktivt og kanskje forklare det ved å bruke andre ord. Mange kaller dette å eie sitt pensum, sannsynligvis det motsatte av å kunne ramse det opp gjennom pugging. Dette bør også gjelde lærerne som skal undervise. Hvis de kjenner pensumet sitt så godt, og som lærer må man kunne mer om emnet enn det som står i elevenes pensum, at de kan tilpasse det til situasjonen – da blir læringen god og det brer seg en følelse av at de eier sitt pensum. Sagt med litt andre ord – elever bryr seg ikke om hva du som lærer vet, før de skjønner at du har gitt det dine egne tanker.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *